fredag 17. april 2009

Doppler







Da var jeg endelig ferdig med oppgaven om boka Doppler av Erlend Loe. Jeg legger den ut her.




ERLEND LOE






Erlend Loe er en norsk forfatter. Han skriver mest romaner, men har også skrevet en del barnebøker. I tilegg til dette er Erlend utdannet manusforfatter og oversetter. Bøkene til Loe har blitt svært populære i Norge, men også i andre land. Bøkene om truckføreren Kurt har blitt oversatt til dansk, tysk og italiensk. Den mest suksessrike boka han har skrevet er «Naiv.Super». Den har blitt oversatt til mer enn 15 språk.

Erlend Loe ble født 24. mai 1969. Han vokste opp i Trondheim. Etter å ha fullført førsteåret på videregående flyttet han til Frankriket for å være utvekslingsstudent i et år. Senere gikk han flere skoler, og tok opp flere fag. Han utdannet seg som manusforfatter på «Den Danske filmskole» i København. Erlend debuterte med boka «Tatt av kvinnen» i 1993. Boka ble filmatisert i 2007.

I bøkene til Erlend skriver han ofte om ting som er aktuelt i samfunnet. Som F. eks politikk. I boka ”Doppler” er han svært kritisk til høyremennesker. Han skriver de er overfladiske og at det eneste de tenker på er penger. Dette er noe som kan ha en sammenheng om hva Erlend mener om dagens samfunn. Han skriver også om kjønnsdiskriminering. Han skriver at kvinner er blitt for mye likestilt. Og at de nå har blitt litt for sjefete. Dette med sjefende kvinner får han godt frem i kvinnekarakterene i bøkene hans. Han tar også opp dette med bytteøkonomi, der han mener at dette er noe som kommer til å bli brukt mer fremover. Noe som blir mye nevnt i boka er flinkhet. Andreas Doppler mener at menneskene nå til dags er for opptatt av å være flink. Alle er så fryktelig opptatt av å være pliktoppfyllende og ansvarsfull. Dette er noe som vi kan trekke paralleller til i vårt samfunn. Her står flinkhet i stor fokus. I bunn og grunn boka et opprør mot dagens samfunn.


DOPPLER

Innholdsreferat

Andreas Doppler er en velutdannet og suksessrik mann. Han arbeider som økonom, og tjener bedre enn de fleste. Han har et nærmest perfekt liv, med en vakker kone, to flinke barn og enda et på vei. Men innenfor fasaden er alt annerledes. Doppler er en sint mann. Han har sterke meninger om politikk og samfunnet. Og hver minste ting irriterer han. Spesielt kjenningsmelodiene fra barne-tv. Plutselig dør faren til Doppler. Han var en spesiell mann, som brukte mesteparten av tiden sin på å ta bilder av toaletter. Doppler hadde aldri et godt forhold til faren, men savnet etter han viser seg allikevel. En dag da Andreas er på vei hjem fra jobb krasjer han på sykkelen. Fallet er ikke så grusomt. Men han slår seg rimelig hard uansett.

Alt dette fører til at Doppler blir litt skrullete. Han drar fra familien, og flytter oppi Nordmarka. Der bor han ute i skogen, og sover i telt. Som tiden går blir han mer og mer sulten, så han bestemmer seg for å skyte en elg. Dette gjør han også. Men problemet er at kalven til elgkua står og ser på at moren blir drept. Elgkalven begynner å følge etter han, og til slutt blir han hans venn. Andreas kaller elgkalven Bongo. Doppler og Bongo bor i skogen borte fra alt. Sammen møter nye personer og finner på ulike ting.

Tittel

Tittelen på boka er Doppler. Det finnes sikkert forskjellige grunner til at Erlend Loe valgt akkurat denne tittelen. Først og fremst heter Andreas, hovedpersonen i boka, Doppler til etternavn. Men hvis vi tenker oss litt grundig om, kan vi resonere oss til dopplereffekten. Som menes med at når noe er nær deg, er lyden sterkere. Hvis noe er langt borte, blir lyden svakere. Boka starter med at Andreas bor i storbyen, nært alt. Da er selvsagt alle lydene høyere. Men når Andreas flytter til Nordmarka, og er langt borte fra alt blir alle lydene svakere. Så dopplereffekten spiller nok en sentral rolle i boka.

Bokomslaget











Bokomslaget ser ut som forsiden på en skummamelk kartong. Med en elg nederst i høyre hjørne. Dette kommer nok av at Andreas Doppler er så glad i skummamelk. Han er rett og slett fascinert hvordan det går an å lage slik melk. Han mener at skummamelk er det ypperste og mest bearbeidet av all melk. I boka inngår Doppler en avtale med en butikkarbeider. Hvis Doppler gir han elgkjøtt, får han skummamelk og andre varer tilbake. Her går vi forresten tilbake til bytteøkonomi. På omslaget er det også en elg. Dette er nok vennen til Andreas, elgkalven Bongo.


Forhold til menneskene rundt seg
Det kan virke som at Andreas ikke liker mennesker. Siden han flytter bort fra alt og alle. Han sier at de er overfladiske . Men Andreas har faktisk noen mennesker i sitt liv, som betyr mye for han.

Andreas Doppler hadde aldri et godt forhold til faren. Men savnet viser seg allikevel. Han snakker om faren hele tiden, og hver minste ting får han til å tenke på han. Han kaller til og med opp elgkalven etter faren. Til tross for at navnet Bonge ikke har noe med faren å gjøre. Doppler har også en familie hjemme i Oslo. En kone og to barn. Hans forhold til konen har blitt slik at de møtes tilfeldig på butikken, og at hun tar seg en tur opp til teltet når hun vil ha sex. Andreas har et rimelig godt forholdt til barna Nora og Gregus. Han har allerede gitt opp Nora, i følge han er hun allerede blitt for flink. Men hans sønn Gregus kan enda reddes. Så Doppler tar Gregus med til teltet i Nordmarka.

Gjennom sitt opphold i skogen får Andreas en rekke nye venner. En høyremann, en innbruddstyv, Dysseldorf og ikke minst hans kjære følgesvenn Bongo.

Språklige virkemidler i boka
Erlend formulerer seg ganske negativt i boka. Dette forårsaker at vi blir dratt inn i Andreas Dopllers negative syn på samfunnet og mennesker. Loe lager sine egne ord i boka, ved å sette en U foran alle ordene. Som f. eks hans ambisjon om å få samfunnet til å bli ”Uflink”. Det blir også brukt store mengder av humor og ironi. Bare tanken på at en mann sitter i skogen og snakker med en hormonell elg i tenårene er utrolig morsom. Språket hans kan også ses på som barnslig. Med korte setninger, og sjelden bruk av komma.

Doppler Vs Et dukkehjem
Det er rart hvor mange likheter man kan finne mellom to så forskjellige bøker. «Doppler» er fra 2004, mens boka «Et dukkehjem» ble utgitt for første gang i 1879. Man legger kanskje ikke merke til likhetene med en gang, men hvis man tenker seg nøye om er de der. Den største likheten er nok at Andreas, akkurat som Nora reiser fra familien. De reiser fra alt som en gang var trygt og sikkert. De begge deler at de har alt de trenger hjemme, men velger fortsatt å reise på jakt etter noe annet. Vi kan også gå inn på små ting sånn som at datteren til Andreas heter Nora. Eller at begge familiene er suksessrike. Den store forskjellen er kjønnsrollene. I «Et dukkehjem» er Thorvald familiens overhode, og Nora er den som drar. Men i «Doppler» er det omvendt. Dette beviser jo bare hvordan samfunnet har endret seg når det gjelder kjønnsroller på ca 100 år. Dette med helt og antihelt. Jeg vil si at Nora er en helt. Hun har mot og styrke siden hun reiser. Mens Andreas kan vel regnes som begge deler. Han mangler kjærlighet eller godhet. Men han viser allikevel mye styrke og mot når han står opp for sine egne meninger, og klarer å leve i skogen. En annen forskjell er at boka «Et dukkehjem» er mer realistisk enn «Doppler». Det er greit at det finnes både elger og menn. Men det er veldig usannsynelig at en mann og en elg bor sammen i et telt i Nordmarka. Men da «Et dukkehjem» ble skrevet var det vel like usannsynelige at en kvinne ville reise fra familien. Så kanskje likhetene viser seg her også.

lørdag 4. april 2009

Påskeferien


Nå er ENDELIG påskeferien her. Påske for meg er skiturer, godterier, sene kvelder og krim. Uten er god krimbok er påsken aldri det samme. Jeg har planer om å lese "Orkester graven" av min favoritt forfatter Unni Lindell. Orkester graven er den femte boka i serien om kriminaletterforsker Cato Isaksen. Jeg blir sikkert å legge ut om boka her senere.

Hvis jeg blir raskt ferdig med denne boka, starter jeg vel på en Nancy Drew bok!